Tur som lønte seg...

For en tid tilbake dro jeg og et par på en båttur, med Color Fantasy. Tenkte slå på stortromma og unne oss litt luksus. Og det ble da ikke så gæli... Fin lugar, koslig hilsen fra romservice og en hyggelig overraskelse på casinoet :)

En koslig lugar med fri minibar som ble for tømt:)

Fruktkurv med de beste fruktene

...etterfulgt av en særdeles hyggelig tur på kasinoet. Ble til slutt 8200 i gevinst. Synd det ikke var noen par nuller til bak summen...

Sesongens siste....

Klar for årets siste fisketur



Lang vei å gå

Skygger i snøen...Yeti?


Fargen sier vel alt....

...og her er offeret. Tipper en bjørn har vært på ferde.

Naturen er vakker men brutal.

"Den enes død den andres brød..."

Endelig framme

Pga en sur nordavind lagde jeg en levegg

Litt klestørk må til en gang iblant

Tid for middag

Årets første kuldenatt,frost om morgenen



...men så kom sola og varmen...

Så var det hjem igjen...

Da er det 270 dager igjen til neste tur!

Ikke ny jobb...

Som mange vet var jeg på intervju til en ny jobb for noen uker siden.Det var som verditransportør natterstid hos Vaktservice AS. Det var visst mange fra Gardermoen som hadde søkt på de to stillingene som var utlyst,men mange holdt meg som en klar favoritt med tanke på alle mine år her å flyplassen. Men nei...Så feil man kan ta. Det ble avslag på grått papir,ble fortalt at de ville gå videre med andre kandidater istedet, men takket for interessen.
Jaja...Kunne vel i det minste tilbudt meg andre muligheter syntes jeg.Ble jo fortalt at de var i beite for folk,flere oppdrag enn de hadde ansatte til.Men sånn er det, tenkte jeg.Man prøver og får av og til avslag.

Men så på jobb inatt finner jeg noe rart på nettet.Etter en liten surferunde etter ledige jobber kommer jeg over en NY annonse fra Vaktservice satt inn samme dagen jeg får avslag,hvor de søker etter 5 nye verditransportører!!! Men i svarte tenker jeg... Da kimet det noen klokker.
Tenkte vel tanken etter intervjuet,men noe sa meg at intervjuet gikk veldig bra helt til jeg ble spurt om jeg hadde avtjent militæret. Må da være ærlig og sa at det hadde jeg ikke da jeg var fritatt for det.På spørsmål om hvorfor henviste jeg til mitt hørseltap, noe han (driftsjefen) ikke haddde lagt merke til inntil da!!! Men da ble tonen noe helt annen,merket at han ble veldig skeptisk. Så han sa seg plutselig fornøyd med intervjuet etter 15 minutter og jeg skulle få beskjed etter noen dager da han hadde noen til på lista som og hadde søkt stillinga.Med litt sånn uggen magefølelse forlot jeg kontoret og noe sa meg at dette gikk skeis, bare pga øret.
Men næh...han sa jo før militærspørsmålet at han var veldig fornøyd,var imponert over erfaringen min fra Gardermoen og syntes det så veldig bra ut. Så jeg hadde et snev av optimisme...

Men så kom svaret idag,og nå denne annonsen på internett.Ble jo litt skuffa over avslaget selvsagt,men ikke verre enn at jeg tenkte "da prøver jeg noe annet". Men da jeg så annonsen ble det noe annet.Kollegaen min som også søkte og fikk jobb der, stusset fælt over dette. Han fikk jobben dagen etter intervjuet,så han kunne ikke skjønne hvorfor det drøyde så lenge med meg spesielt med tanke på den erfaringen jeg hadde.Men da han og så annonsen, skjønte han at det var noe med hørselen som stoppet meg. Så det er veldig ...hva skal man si...sårende...skuffende...nedverdigende...Man blir jo satt i bås og forhåndsdømt. Er ikke første jobben jeg antagelig går glipp av pga øret.Er 3 tidligere jobber jeg har søkt om og fått avslag fra to av dem uten å bli innkalt til intervju,den tredje fikk jeg aldri svar fra. Og i alle de søknadene skrev jeg om mitt hørseltap,men at jeg kommuniserte bra og hørte radio/samband uten problem...ellers kunne jeg ikke vært så mange år på Gardermoen!!!
I søknaden til Vaktservice utelot jeg bevisst den opplysningen,mer som en test og se hvordan det gikk.Jeg kom dra et skritt lenger,til intervjuet denne gangen...

Synes det er litt merkelig praksis blant mange selskaper idag,de med handikapp ser ikke ut til å få like muligheter til å få jobb. Men folk fra utlandet som knapt kan snakke norsk ansetter de,og det i et vaktselskap hvor det er daglig bruk av samband. Forstå det den som kan.
Får vel bare fortsett å søke, prøve å overbevise at jeg kan være like bra som alle andre...eller noe i den dur. Bare litt synd at vi må ofre litt ekstra for å vise oss kompetente nok til en jobb.

Flere bilder av Liv-Tove...

Denne vugga har brodern laga sjøl.

Fin ikke sant?

Er en STOLT onkel nå :)

Ny verdensborger...

Her er niesen min, er en stolt onkel nå!

3820 gram og 50 cm.

Er hun ikke nydelig???

Dagens kloke...

"Bedre å drite seg ut, enn å dø av forstoppelse!"

Litt mobilfilming...

Dårlig kvalitet til tross,legger ut litt fra filminnspillinga.Viser her fram to opptak av kongeparets ankomst til rådhuset blant jublende nordmenn...

En koslig dag i byen

Til tross for litt kjølig værtype, ble det en særdeles koslig tur til tigerstaden. Tanken var egentlig å være i byen tidlig på dagen og se på filmatiseringa av tyskernes marsj 9.April 1940, men selvsagt måtte undertegnede ha så vanvittig søvnproblemer den natta at Oline Lukkøye ikke kom før klokka var rundt 06-tiden.Først da ble øyelokka såpass tunge at jeg kunne ta en tur til drømmeland. Godt ja,men selvsagt ble det forsovelse.Ved 14-tiden var jeg i byen og gikk da glipp av den marsjen.Typsik. Jaja,men likevel var Karl Johansgate fortsatt "pyntet" for anledningen.Filmselskapet hadde såvidt begynt å ta ned rekvisittene. Det første jeg la merke til da jeg kom, var at mange så på stortinget.Og spesielt et eldre par var tydelig preget av det de så,forståelig nok. Det hadde akkurat blitt tatt ned det nazistiske flagget fra stortingets flaggstang på taket,men fortsatt stod det et tysk slagord på byggets vegg. Akkurat som den gangen, som en eldre herre uttrykte det.

Helt tydelig at den eldre generasjonen ble beveget av det som skjedde denne dagen, men som mange har sagt så er det viktig å ikke glemme. En eldre mann jeg snakket med sa at den tiden var grusom,men dette var historie nå.Det viktigste var at vi unge lærte om det som hadde skjedd og sammen jobbe for å unngå at det skjer igjen. Og viktigst,se på filmen. Det skulle han.Var sikker på at det ble en god og underholdende film. Og jeg skal følge rådet.

La også merke til ellers i Karl Johansgate at filmselskapet har tenkt på detaljer til denne filmen,bl.a ved å få fjernet lyskryss,skilter og lignende som ikke hørte hjemme på 40-tallet.Alle butikker langs Paleet som kom i filmens fokus fikk forandret navn og utseende, slik at det stod i stil med 1940-årene.Og selvsagt,gode gamle veteranbiler.Som bildet viser.

Men var ikke ferdig med det, Kongefamiliens hjemkomst 13.Mai 1940 skulle også filmes. Og det fikk jeg se. Det inkuderte 600 statister som skulle være jublende nordmenn og norske soldater som hilste kongeparet velkommen hjem ved rådhuset,med Max Manus som livvakt for paret.

Tydelig at dette engasjerer nordmenn flest,tross kjølig værtype og sur vind "fra aille kanter" var det en livlig gjeng statister som sørget for at kollenbrølet bare blir et musepip i forhold. Veldig morsomt å se,tenker det var enda bedre å oppleve denne dagen selv denne vårdagen i `45.

Min kollega på Gardermoen,Kristoffer, var statist på denne filmen.Først som marsjerende tysk soldat,så en jublende nordmann ved kongeparets ankomst. En kald men morsom fornøyelse som han selv sa. Noe å skryte av til jenta han,hennes egen filmstjerne...

Ellers ble den en hyggelig date med Annka,vi tok noen kopper mocha sammen på Stockfleths. Der satt vi en god stund og skravlet om løst og fast. Og minnet henne blant annet om den alvorlige og dype samtalen vi hadde for noen år siden (under delvis edruelig tilstand vel å bemerke) og fisket fram Star Tour-katalogen.Hihi.... Muntlig er vel like bindende som skriftlig avtale har jeg skjønt? ;) Så nå skal vi se om det blir noen planlegging her du...

Etterhvert tuslet vi til Torggata,til en liten og hyggelig italiensk pizzeria hvor vi bestilte en riktig så god pizza. Mette og fornøyde satte vi kurs mot Rockefeller,hvor Annka inviterte meg med på kino,"Be Kind Rewind". Veldig morsom film,handler om noen raringer som desperat prøver å få den lokale videosjappa til å overleve og unngå nedriving av bygget med mange rarer skrumspring og virkelig desperate tiltak.Anbefales virkelig! Er du pottesur,se denne filmen. Den får deg i godt humør. Hvis ikke,oppsøk psykiater!!!

Vi hadde en virkelig koslig kveld sammen,håper det blir flere anledninger til det.

Ellers kan det og nevne at Tirsdagskveld søkte Kristoffer og jeg på en ny jobb.Det var 2 ledige stillinger i et vaktselskap i byen,så vi begge sendte inn noen ord.Og allerede Onsdagsmorgenen ringte de og ville ha oss til et intervju! Så det gikk fort det.Veldig spennende! Og hussalget er straks igang,så kanskje jeg blir en "bykar" før sommeren? Vi får se...

Kryss fingra!

9.April 1940

En dato de fleste husker,spesielt de eldre.Dagen da tyske tropper inntok Norge.Alle har vel sett bildet av tyske tropper som marsjerer oppover Karl Johansgate til nordmenns store forskrekkelse.

Denne dagen skal nå gjenskapes,alt fra soldater til sivilster.Tirsdag 15.April vil flagg og bannere med det nazistiske symbolet atter en gang pryde deler av Oslo og hele Karl Johansgate,fra slottet til Stortinget.Alt skal være slik det var denne grusomme dagen i 1940. Dette vil nok vekke sterke følelser hos de eldre,mange husker jo med gru hvordan denne krigen var. Så det vil nok bli en særdeles sterk opplevelse for dem å se tyske soldater atter en gang marsjere oppovere Karl Johansgate.Men denne gangen er det heldigvis i forbindelse med filmen om Max Manus,en beryktet motstandsmann under den andre verdenskrig som skapte mye hodebry for tyskerne.

Dette vil bli tidenes største filmsatsning på norsk jord, og i den forbindelse vil det bli mye gjenskapelser i Oslo fra krigens dager.Min kollega på jobben,Kristoffer,skal være statist denne dagen og vil ikle seg både en tysk og norsk soldatsuniform.Først tysk for å gjenskape den tyske marsjen,så til norsk soldat da det senere på dagen skal gjenskapes Kronprins Olav`s hjemkomst13.Mai 1945.

Denne dagen kommer jeg også til å være der.Kan bli interessant og ikke minst lærerikt å se hvordan det var,eller kunne ha vært. Oppimot 100 % likt blir det nok ikke,men kan ihvertfall gi en lite pekepinn om hvordan det var....

En eldre mann uttalte at han helst hadde sett at dette ikke hadde skjedd, men understreket samtidig at det var veldig viktig å aldri glemme!

En gylden mulighet til å lære litt mer...

Donald Duck?

Går på snørra rett ned trappa(av en eller annen merkelig grunn bommet jeg på trinna)
Får loftsluka rett i i bakhodet så det smeller (satt så fast så jeg rykket for hardt)
Bunnplata fra bilen løsnet (MÅ ha ny plate)
Bremseeffekt fra brekket forsvant (Skifte bremsedeler/vaier)
Pluggledninger er ødelagte (Kjøpe 5 nye kabler)
Lekkasje på kjøkkenet (Nytt rørsystem)
Fuktskade på kjøkkengulvet (nytt gulv)
Oppdaget sopp-spor på badet (Full restaurering)
Og jeg som skal selge huset...


Alt dette skjedde på mindre enn en HALV dag! Går det virkelig an???
"Noen" som ikke helt liker meg tro?

Utvalgte bilder fra karibiaturen...

Politistasjon i Belize...jaja...

Båten vår i havn i Roatan...

Litt piratvirksomhet i Roatan

Da Maria var på SPA,lekte jeg litt med kameraet.

Okei,får kanskje litt nakkesleng her...

Mmmm.namnam...

Stranda i Roatan,Honduras...

Solnedgang i karibia

Ny solnedgang i karibia

Her spiste vi god mat

Liv på dekket ja...

Karibiaoppdatering

Å lage hjemmeside var ikke så enkelt likevel,så jeg trenger enda mer tid.Tanken var å skrive om og legge ut bilder/filmsnutter der,men jeg trenger litt mer tid og hjelp til en saken.Så imens blir det litt mer på bloggen.

17.Mars
17.Mars var vi i Roatan,som Maria skriver i sin blogg,der vi besøkte Gumbalimba Park (http://www.gumbalimbapark.com/)

18.Mars BELIZE CITY,BELIZE

18.Mars stod Belize City for tur. Og det ble en forsinket ilandsetting pga høye bølger.Det måtte brukes tenderbåter for å skysse oss i land,men pga høye bølger valgte kapteinen å utsette ilandsesttinga en stund og se an om bølgene ble mindre.Etter et par timers ventetid var forholdene såpass at vi kunne gå ombord i tenderbåtene,dog med litt timing.Bølgene var såpass at mannskapene måtte beregne når man kunne gå over i småbåtene alt etter hvor store bølgene var.En gang iblant kom det en svær en som skyvde tenderbåten mot cruiseskipet,og da smalt det bra.men alle kom da ombord og ferden mot land kunne starte.Ble en bølgete og våt opplevelse,vannspruten stod over hele tenderbåten når den traff en bølge på sin vei.Men morsomt og:)
Etter en ti minutters humpete tur kom vi omsider fram til Belize city.For ordens skyld,landet heter Belize,hovedstaden Belize city....

Der ble vi samlet i ulike grupper,alt ettersom hvilke utflukter vi skulle på.Så ble vi ført videre til bussene som skulle frakte oss til de ulike destinasjonene.I vår tilfelle ble det jungellivet.Vi tok en humpete tur ut av byen og langt inn i landet før vi etter en times kjøring havnet i jungelen.Først en liten stopp for å gå på toalettet og strekke litt på beina etter denne "massasjeturen" på den humpete grusveien.Så bar det videre til utkanten av jungelen hvor det stod jungelbuggyer som vi skulle benytte.Det var kort fortalt militære lastebiler med belter hvor lasteplanet var hevet ca 3 meter over bakkenivå.Så vi satt ganske høyt oppe med bra utsikt.Ikke at vi fikk sett så mye på avstand,jungelen var tross alt pottetett. Men vi fikk sett og forklart hva de ulike plantene vi så var for noe,gikk inn en enorm grotte hvor vi så blant annet en flaggermus og en diger edderkopp..iiiisj.... Enorm grotte faktisk,store dryppsteiner som hang ned fra taket.Spor etter tidligere sivilisasjoner som hadde benyttet disse grottene...Veldig interessant faktisk. Ble ikke så mye opplevelser i jungenelen,men kan da ihvertfall krysse av i boka for at vi omsider har vært i en jungel.Litt morsomt det og.

Ferden tilbake til sivilisasjonen ble like treg og humpete som turen inn i jungelen.Veien innover minnet mer om en typisk øvelsesstrekning for en militær tanks,gjørmete og med dype hjulspor.Så dypt som 30 cm med enorme gjørmehull hist og pist.Derfor var doningene også halveis beltebil. Ute av jungelen fikk vi tatt en liten kikk av "akvariumet" de hadde der,en grop med vann i og 3 krokodiller.Inngjerdet vel å bemerke.De var ikke av den største sorten,men likevel av den typen du ikke vil legge deg og kose med.Rare skapninger,men enda et kryss i "må-se-boka"... Deretter ble det lunsj, og den var jo av den eksotiske sorten.Tropisk jus,lokale lomper,litt tjukkere og hardere enn norsk standard.Mer som pitabrød,og grillpinne med diverse salater og...iguankjøtt! Enda et kryss... Det smakte ikke så aller verst,minnet veldig mye om mørt kyllingkjøtt. Var en vanlig rett i det landet. Mette og fornøyde vender vi snuten tilbake til bussen for en ny "massasjetur" tilbake til byen.Pga av forsinkelsen fra båten ble det ikke tur til å se på Mayaruiner som og var en del av turen.Så det bar rett tilbake til båten og atter en gang ny ferd ut mot havet.

18.Mars COZUMEL,MEXICO
Som i Belize,ble det fenderbåter til lands. Nå var det snakk om et par 3 minutters reise før vi kom til brygga.Igjen skulle vi samles som saueflokk og følge gjeteren,men denne gangen gledet vi oss veldig.Nå skulle det bades med delfiner!!! I flokk og følge gikk vi mot taxiholdeplassen!!! hvor vi ble delt inn i grupper og tildelt taxi.Skulle nesten tro at det var billigere om det var oppsatt en buss istedet.Men slik ble det,og vi kjørte avsted til Chankanaab Park (http://www.dolphindiscovery.com/) hvor vi fikk møte disse skjønne dyrene.Etter litt opplæring i "delfin-tegnspråk" kunne vi omsider stige ned i sjøen hvor vi fikk hilse på et delfinpar.Vi fikk klappe dem,kysse,danse og se dem gjøre mange forskjellige triks.Det var rett og slett fantastisk og morsomt å se disse dyrene.Delfinene virket så glade og hengivne, de nærmest sprudlet av glede.ble mange morsomme minner derfa.Etter et par timer var vi ferdige, og Maria og jeg benyttet anledningen til å traske litt rundt og ta bilder før vi tok en typisk meksikansk middag .En nydelig plass og hyggelige folk. Så ble det taxi.tilbake til sentrum hvor vi også trasket rundt og kikket noen timer,shoppet t-skjorte på Hard Rock Cafe,litt is/drikke og knipset noen bilder før vi tok turen tilbake til båten.Der satte vi oss på balkongen vår for noen timer og daffet i sola og så på det ene cruiseskipet etter det andre komme og gå fra havna.Telte faktisk 7 cruisebåter denne dagen i Cozumel,så det er tydeligvis en populær plass.Og det kan jeg forstå.En riktig trivelig småby,yrende gateliv og hyggelige folk.Denne byen vil jeg gjerne tilbake til en dag.
Resten av kvelden ble tilbrakt litt på kasino,hvor vi vant mye penger.Maria gjorde det riktig bra og vant store summer.Men tapte like mye og...så det gikk opp i opp :) Samme gjorde jeg og,ble mye gevinst,men tapte det like fort igjen.Men dette var jo penger som var planlagt til bruk i kasinoet,så fullt så ergelig var det ikke.Men morsomt hadde det seff vært om vi kom hjem med noen tusenlapper ekstra:) En tur på treningsstudioet ble det og,kun for å titte.Det var mange slags merkelige apparater der.Apparater som ikke visste eksisterte engang.Noen kunne vært hentet ut fra en sci-fi-film.Måtte nesten være sivilingeniør får å forstå hvordan enkelte apparater skule brukes.Men vi fant det da ut til slutt,etter litt utveksling av teorier og latter og fnising..hehe... En ting kan jeg fortelle,Maria er driiiitsterk i beina.Ingen problem for hu å løfte 400 kg i beinpress.Det overrasket meg.Så ikke tull med den jenta der... :)


20.Mars Til sjøs

Denne dagen ble en hviledag,ingen utflukter eller annet stress.Så idag tok vi det rolig.Maria tok en tur på SPA for å klippe håret litt,og de gjorde en utmerket jobb.Må vedgå at jeg mistet munn og mæle,for de hadde gjort en fremragende jobb.Et veldig bra resultat.Maria ble veldig nydelig.
Resten av dagen ble det ikke gjort så mye,trasket litt rundt og kikket og en ny tur på kasinoet hvor vi vant like mye som vi tapte:) Men det er jo en del av cruiselivet...

21.Mars GREAT STIRRUP CAY/NASSAU

Idag var siste utfluktsdagen som egentlig skulle gå til Great Stirrup Cay,Ncl`s private øy kun for cruiseskipets gjester.Var vel en sånn sted hvor selskapet ville sette ekstra pris på sine gjester og varte oss opp litt ekstra.Men der var det ingen havn som er dyp nok for skipene,så transporten går med tenderbåter.Men som i Belize var det for høye bølger til at det var forsvarlig å benytte sg av småbåter,så kapteinen besluttet å seile videre mot Nassau,hovedstad i Bahamas (http://www.nassauparadiseisland.com/)
Nassau er faktisk "hjembyen" til cruiseselskapet.De fleste cruiseselskap seiler faktisk under flagget til Bahamas,da det er skattemessige fordeler for selskapene.Denne byen var tidligere under engels styre,så det var typisks engelske trekk i byen.Venstrekjøring,engelske gatenavn,parlamentsbygning i typisk engelsk stil,minnebauta om Dronning Viktoria o.l... Hyggelig plass,men mange stengte butikker fordi det var påsken.Men vi fikk da trasket rundt og sett på det meste,var innom et fancy plass som het Senor Frog.Der kunne du få kjøpt diveres klær med bilde av en frosk i forskjellige humoristiske situasjoner med tilsvarende tekster.Et serveringssted hadde de og,pub,festlokale og lignende ...best egnet for festende ungdommer.
En tur til stranda ble det og hvor vi tok en dukkert,godt vann der faktisk.Så godt at til og med jeg badet.. Hard Rock cafe var det og,men der kom vi ikke inn av en eller annen grunn.Starbucks!! var det og,og der måtte vi selvsagt innom...Ellers ble det som i tidligere havner,litt titting og knipsing med kameraet før vi vendte snuten mot skipet igjen.
Omord i skipet dusjet vi og hadde på oss finklær da vi hadde reservert bord i en finere restaurant,East meet West.Der ble det bestilt god mat med rødvin til,etterfulgt av nydelig dessert. Ellers forløp kvelden rolig uten de store hendelser.

22.Mars MIAMI/HJEMTUREN

Tilbake til Miami var vi med på en siste sightseeing gjennom selveste Miami "downtown",hvor en hyggelig dame med botox og fettinnsprøyting i leppene fortalte litt om byen og dens severdigheter,viste fram fasjonable hus hvor både den ene kjendisen etter den andre bodde.Sightseeingen var arrangert av Ncl og var lagt slik at den gikk til Miami flyplass.Så vi fikk en siste guiding på vår ferd til flyplassen.Der måtte vi vente noen timer før flyet lettet,men den tiden slo vi ihjel med litt tusling rundt terminalene og kikket,spiste på Pizza hut og kjøpte desser på Starbucks!!!! før vi tok en tur til en elektrobutikk hvor vi kjøpte nye ørepropper til ipodene våre.Så tilbake til flyet og de trange setene som skulle frakte oss tilbake til Europa,denne gangen tok det bare 8 timer mot 12 timer forrige turen.Vi skulle tross alt fly mot sol og klokke og jordrotasjonen.Derfor gikk det fortere.
Vel hjemme på Gardemoen ble det litt rynking på nesen da man kom ut fra terminalen,med seriøse vurderinger om man heller ikke skulle gå inn igjen og kjøpe ny billett med første tilbake til Usa og sommervarmen...

En fantastisk tur.Ny er under planlegging,håper noen vil bli med.Anbefales!!!


http://www.reiselyst.no/ som solgte turen
http://www.ncl.com/nclweb/home.html cruiseselskapet vi seilte med.

KARIBIA CALLING!!!

Her kommer en liten hilsen fra oss to som sprer skrekk i det karibiske stroek...(ogsaa var det denne uvennlige tastaturet for oss nordmenn som ikke gir oss de riktige bokstaver som soemmer seg for oss barske vikinger...)

Okke som...vi seiler naa forbi Cuba,med retning mot Roatan i Honduras hvor vi skal ankomme imorgen tidlig.Her er det bare hav og hav og atter hav saa langt my eyes can see.....kan vi si....
Mangler bare Rune Rudberg med "Ut mot havet" :)

Liten summering av de siste dagene:

Flyet til Frankfurt var en time forsinket pga uvaer i Europa,saa det ble et litt stressende opplegg for aa rekke neste fly fra Frankfurt til Miami.Litt forvirrende skilting paa den flyplassen og,men vi kom da ombord.Der fikk vi visstnok til vaar forundrelse sete langt fra hverandre,men takket vaer at noen ikke kom kunne vi sitte sammen .Til en 10 timers flytur til "over there",vil jeg helst ha selskap....
Flyet var og stort,Boeing 747-400.Morsomt aa for en gangs skyld ta dette flyet selv etter aa ha studert dette saa lenge paa bakkenivaa.Veldig kraftfull,meget spesielt aa ta. Ferden gikk stort sett greit,litt turbulens hipp som happ.Men da vi naermet oss usaas kyst,ble det kraftige saker.Saapass at det satte skrekken i noen av passasjerene,noe jeg kan forstaa.Flyet falt plutselig og vi opplevde bortimot vektloeshet for en stakket stund.Syntes selv at dette var litt ubehagelig.Men vi kom etter hvert vekk fra det turbulente omraadet.

Landing i Miami gikk bra,vi marsjerte spente mot passkontrollen som vi har hoert saa mye om,skulle visstnok vaere veldig strengt.Det som skjedde var registering av fingeravtrykk og tatt bilde av.Pass-sjekk,sjekk av et groent og hvitt kort som vi fikk utlvert paa flyet og maatte fylle ut."The green card",er vel immigrasjonskort.All personalia og bosted under oppholdet maatte fylles ut,det hvite var mer for tollsaker,fortolling og slikt.MEN, aa ta bilde foran passkontrollen er helligbroede...en liten fjortisgutt fra Tyskland gjorde visstnok det (selv jeg hadde den tanken) og det ble daarlig likt.Da holdt jeg paa aa drite paa meg...fram kommer en farget tollbetjent med pistol i beltet og ropte: Who did take that picture... Smaaen holdt jo nesten paa aa stryke med av skrekk...men klarte ytre fram at det var han.Det bildet maatte vel slettes,og kameraet pakkes ned. Omsider kom vi greit gjennom og kunne tusle ut av flyplassen og fa tak i taxi for transport til Miami Beach.Turen tok vel rundt 20 minutter.Jo naermere vi kom disse store bygningene som naermest vokser ut i verdensrommet,jo mer gikk det opp for meg at vi naa er i Usa!Ble mer og mer spennende for hver meter vi kjoerte.
Ankomst til hotellet og vi bobler av glede,spenning,entusiasme.Vi har hotell i Art Deco bydelen,veldig spesiell bydel.Fargerikt,folkerikt,opplevelsesrikt.Spesielle bygninger,de fleste har en form som kan minne om en baat,har vel noe med historien til byen aa gjoere.
Hotellet derimot ble en liten skuffelse for min del.Naa foretrekker jeg litt mer stjerner paa rommet,men det var liksom saa typisk amerikans hotell som du ser paa filmer.Manglet bare noen gjenger,langere og dophuer og noen horer.Ikke akkurat noe jeg vil tenke tilbake paa,men naa skulle vi bare sove i dette rommet.Dagen ville bli brukt til sightseeing.
Torsdagskvelden ble brukt til noe meget fornuftig,soving.Denne dagen er den lengste dagen jeg noensinne har opplevd,pga tidsforskjellen.Saa vi var veldig doegnville.Soving var den beste resepten. Utpaa natta ble Maria litt syk,saa jeg gikk ut paa jakt etter vann som hun kunne faa til medisiner.Det ble en litt vanskelig oppgave,inntrykket av bylivet den natta satte kanskje en liten "sperre" for meg,alt det jeg har sett om bylivet amerikanske filmer ble liksom saa virkelig den natta.Gjenger rund hvert gatehjoerner,typiske langere som skuler mistenksomt paa meg,politi i full mundur...det ble for intenst.Kanskje det var et snev av sannhet i disse filmene likevel? Jeg fant ikke noe i umiddelbar naerhet som solgte vann,saa jeg trasket tilbake til hotellet.For syns skyld,hotellet har 4 bygninger.Resespsjonen ligger i hovedbygget.Vaart rom laa i en annen bygning et steinkast unna.Det eneste som hadde vann der var en automat,og det var tomt.Men paa rommet var det kaffetrakter, og paa gangen var det en isbitmaskin.Saa jeg hentet is og smeltet dette via trakteren istedet.Det hjalp da og vi fikk vann.

14.Mars,og det var opp og staa tidlig.Klokka 10 var vi ute.En liten shopping og tittetur foer vi entret "Ducktours".En stor baat paa en tilhenger som Maria sa.En slags buss som har blitt omgjort til en amfibiebuss,som tok oss rundt Art Deco og ut i kanalene rundt Miami...jepp,den kunne flyte! Der ble vi guidet rundt og vist hus og gedigne villaer som tilhoerte kjendiser.Og det var ikke smaasaker som alle kan skjoenne.Hus til flerfoldige millioner dollar...og baater som sikkert koster minst like mye.Men guiden var morsom,dyktig til aa fortelle.
Ellers gikk dagen til mye trasking,shopping,Starbucks,shopping,trasking,Starbucks,liten rast i paa rommet foer en tur til stranda og Starbucks...Jepp,bitt av basillen jeg og:)
Kvelden ble avrundet med middag paa en typisk amerikansk "dinnerplace".Real american burger eller hva man naa kan kalle det.Men godt var det ihvertfall.

15.Mars, og vi er up and go veldig tidlig, 07:00!!! Da dro vi til stranda igjen,nesten folketomt men godt og varmt for det.Maria dristet seg til et bad,men jeg foretrakk heller aa vaere paa land og passe paa sitasjonen.Vaere klar til aa bistaa om det ble problemer,med tanke paa hennes sikkerhet....okayokay,var vel heller mer at jeg var en pingle...vannet var jo skitkaldt!!!Saa jeg noeyde meg heller med aa ta bilder....et til Annka ogsaa faktisk:) Jeg lovte vettu ;)
Klokka 09 var det paa tide aa forlate stranda,avreise til baaten naermet seg.Men foerst!!! Riktig,Starbucks! Tilbake til rommet,dusje og skifte klaer.Alt var pakket og klart og vi kunne forlate hotellet.Vi ble praiet av en taxi...les! vi ble praiet! En veldig hyggelig sjaafoer skjonte at vi skulle ha taxi saa han grep tak i oss.Underveis til baaten gikk praten loest,vi fikk mang en latter.Han hadde godt kjennskap til Edvard Grieg,likte verkene hans.Var tydeligvis begeistret over aa ha nordmenn i bilen sin...Fortalte oss samtidig viktige ting i forbindelse med cruise,hva man maatte passe paa og kontroller man ble utsastt for.Blidere taxisjaafor skal man lete lenge etter.
Etter diverse kontroller og innsjekk og deinfisering!!! av hender kom vi omsider ombord.Tror vi maatte passere 4 personer som stod der med sprayflasker for deinfisering av hender,for aa drepe mest mulig bakterier.Vel,ikke saa ueffent.Kan vaere mye rart paa baatene.
Lugaren er faktisk veldig bra,egen balkong uten innsyn og tilrettelagt for handikappede og hh.Det var veldig overraskende positivt. En stjerne i boka for det. Saa kom livbatdrill,alle mann skulle moetes opp ved evakueringsposter for gjennomgang av prosedyrer ved evnt evakuering og hvordan alamen ville lyde.Da dette var ferdig,da startet cruiset!!! Denne kvelden gikk med til aa bli kjent med baaten og utforske livet.Ellers satt vi paa vaar egen balkong for det meste og slikket sol..herlig.
Idag ble det frokost paa lugaren,namnam.Og naa fant vi internettkafeen og blogger litt til vaare trofaste leser:) Naa skriver jeg ikke mer,for det maa oppleves mer foerst!

Ha en fortsatt fiiin dag!

Kjenner meg igjen...hehe

En måte å løse datakrøll på tro?

Også en pilot igjen...

"- Næmen oisann,her peip det i portalen gitt"...sier vi med et smil om munnen og drar igang en kameratslig tone,prøve å utvise medfølelse og en påkostet forundring på hvorfor i all verden det skulle pipe på denne kapteinspiloten som går gjennom portalen.Vel,egentlig ikke så rart det peip;

Pilotlua på,med sine glinsende flymerke på fronten...som er av metall
Slipset, med kraftig slipsnål formet som fly,tro kopi av boeing 737...av metall
Jakka,fullt med knapper som seff er..av metall
Enda en nål,på skjorta denne gang...av metall
En tjukk og god klokke,av det dyre merket...av metall

Så kommer sko,nøkler,mobil,mynter,lighter i tillegg da....

"Unge mann, jeg har mer enn 28 års flygererfaring og innehar høyeste sikkerhetsklarering i mange land,til og med i Usa.Og her blir jeg mistenkeliggjort av dere...." Vel altså,det er meg revnende likegyldig hva han har eller ikke har av klarering.Kaptein Sortebill kan være så reisevant og bortskjemt som han bare vil.Men,skal han passere her, får`n jaggu føye seg etter mine instrukser...rettere sagt staten sin.
Etter at de nye regelverkene kom til flyplassene her til lands er det blitt mange situasjoner som har ført til det ene utbruddet etter det andre...og det har nok de fleste lagt merke til gjennom media. Er ikke gått upåaktet hen hvor strenge vi vakter er og hvor vanskelig vi gjør livet for disse stakkars pilotene.Bare så synd at de ikke skjønner at det ikke er vi som lager disse rare reglene..,Men men,noen må jo få skylda.Og der er vel derfor vi er her;)

Historien med Kaptein Sortebill endte med at kollegaen min ga han et enkelt valg,gjør som VI sier eller forsvinn! Det hjelper...som regel. Er man så bereist som denne kapteinen,burde ikke en slik kontroll være noen problem for han.Da vet han hvordan det funker.Men det er bare sååå nedlatende for en med så mange års utdanning og med ansvar for mange menneskeliv å bli sjekket og kontrollert av oss tyttebærpoliti...

Håpe bare ikke denne kapteinen sitter bak spakene på en bestemt flyrute som er rett rundt hjørnet,for som det sies; den som ler sist.... :)

Men nå er det nattmat...

Hmm...

Suuukk....

Vaksinedag

Da er reisevaksinene unnagjort, dog ikke med den største gleden.Sprøyter har jeg ikke vært noe særlig happy for,men det ble da gjort.Hadde heller fortrukket å slåss med en illsint grizzly enn sprøytestikk.Men nå er det over. 10 år til neste gang;) Overraskende hvor fort og smertefritt det gikk.Ville vel fått hørt det fra Maria leeenge om det hadde blitt noen syting :) Men billig var det ikke, 1350kr kom det på.Koster flesk å holde seg frisk! Men da er iallefall alt klappert og klart for Karibiatur.Så...

23 dager igjen :)

Valentines dag...

Før det blir glemt, god Valentines dag! Rakk det før dagen er over:)

DET GLEMTE JEG........

...at NÅ er det nøyaktig 4 uker til Maria og jeg sjekker inn bagasjen og venter på flyet som skal ta oss til K A R I B I A !!!



Sorry,men kunne ikke dy meg...hihi...

Cloverfield

Da har det vært en ny runde på kinoen,denne gangen i ærverdige Colosseum hvor Cloverfield skulle granskes.Og det ble en riktig så interessant opplevelse. Uten å røpe hva som skjedde i filmen,kan jeg si såpass at det ble Blairwitch Project-aktig. Hele filmen er laget på en persons videokamera,vi ser det han filmet om hendelsen.Og det er jo om et monster som vanker rundt i gatene,og et fælt monster setter skrekken i folk. Skrekken får selvsagt folk til å løpe,også han med kameraet...og å vise dette på et megastort lerret får fram sjøsjuken selv i den mest garvede sjøulken.

Og dette sinnsyke bra lydanlegget de har i Colosseum da...det gjør filmen enda bedre.Må oppleves for å forstås.

Cloverfield er i og for seg en bra film,men er noe vi kanskje har sett før..Godzilla,King Kong for eksempel...Men er verdt et besøk.Skal jeg gi terningkast,blir det 4. Fordi en slik film bør inneholde litt mer enn det som ble vist,lengden er en viktig faktor her.Og her var den litt skuffende.Og selvsagt måtte de slenge inn litt kjærlighetskliss. ..Men det er typisk Hollywood.

Lengden til tross,slutten sa meg at en oppfølger burde være rundt hjørnet.Slutten var likssom ikke slutten på et vis...da må det vel komme en ende på historien?

Og turen går til...

Karibia!!!

Nå er det bare 30 dager,5 timer og 47 min i skrivende stund til Maria og jeg setter oss på flyet som først tar oss tilFrankfurt.Deretter blir det et lite opphold på flyplassen før vi hopper på et annet fly som bringer oss videre til Miami. Der skal vi bli nesten to dager før vi entrer båten

Norwegian Sun som tar oss til de karibiske strender...med hvite sandstrender,palmer,bølgesus

og en paraplydrink eller to eller tre...

Det blir noen utflukter på de forskjellige anløpshavnene,vi gleder oss spesielt til å svømme med delfinene i Belize.Det tror jeg blir høydepunktet på denne turen:) Ellers er ruta lagt opp til følgende steder:

Great Stirrup Cay er NCL`s private øy,kun for deres gjester.Og der har vi skjønt at det blir spesiell oppvartning for oss gjester!






Herlig sandstrand!!!

Båten utenfor Great Stirrup Cay-stranda

For de som måtte bli litt reisesjuke,kan gå inn på http://www.reiselyst.no/, der finnes det litt mer om vår "lille" tur over der:)

Men det er ikke bare bare å reise har vi erfart,ihvertfall jeg.Nå er ikke jeg så reisevant som Maria,så jeg er glad jeg får litt "pakkehjelp" av henne.Må finne ut hvor mye som klær som skal taes med,hva jeg skal ta med og og hva jeg burde ta med...Blir nok en shoppingrunde om ikke så lenge,men der får jeg også litt eksperthjelp av Maria.Jeg og shopping er en meget uheldig kombinasjon som folk flest vet vil jeg tro...humm.. Så det blir nok opp til henne å fylle opp det meste av bagasjen min.Lykke til vennen...hihi...

Ellers er det mye papirer å tenke på,som reiseforsikring,pass,flybilletter,båtbilletter,kopier av alt dette og mye mer.Nå står sprøyter for tur,trengs visst en vaksine eller to der borte.Så detta skal bli gøy...øh... Men det blir godt å omsider komme fram og nyte fruktene av et litt stressende opplegg:) Skal og bli spennende å få sett litt rundt i Miami,som man alltid har sett på tv og film. Det er mye prat om Art Deco-bydelen,gudene vet hva det kan være.Så det blir interessant å se det og.

Ellers skal vi besøke Starbucks??? Har jeg skjønt det riktig så har de ifølge Maria fantastiske gode kaffekopper som er verdt å få tyllet i seg.Så det må da prøves. Heldigvis er det trimstudio ombord i båten,for i Usa skal alt være størst og best.Da tenker jeg på hamburgere og biff og pølser og koteletter og det som er.Må jo prøve disse "Real American taste",saftig gode kjøtt fulle av fett og ekte iskald amerikansk øl...Må jo skeie ut litt på denne turen...hihi...

Nei,nok skryt for denne gang? :)